figthtobefit

Livet etter overvekten, vanskligere enn jeg trudde.

Skrevet 11.04.2014 klokken 10:12 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 9


Det er en stund nå som jeg har prøvd å skrive akuratt dette innlegget. Prøve å sette ord på hva jeg virkelig føler og hva alle tankene som flyter rundt oppe i toppen egentlig handler om. Det er ingen tvil om at dette emnet er noe jeg ikke liker å snakke om, men det er et emne som er høyst nødvendig å snakke om. Det er tanker og følelser som må snakkes om, det er viktige følelser og det er viktige følelser å få ut til alle og en hver, enten du er tynn, fit, sterk, overvektig, ung, gammel, ja absolutt alle, spesielt de som har et stort kroppsfokus akuratt som meg. 

Dette innlegget blir kanskje litt rotete, det blir kanskje litt uforståelig, men bær med meg for det å skrive ned disse tankene er jommen meg ikke like lett. 

i hele 3 år nå har jeg jobbet fast og målrettet mot det som skal være min drømme kropp, det store problemet ligger i at jeg ikke finner noen drømmekropp. Jeg vil kunne si at det går ikke en eneste uke uten at jeg får høre hvor flott jeg har blitt, hvor flink jeg har vært, at folk skulle virkelig ønske de hadde mitt pågangsmot og den viljen jeg har. Å jeg er selvfølgelig ufattelig takknemlig og ikke minst ydmyk som får høre dette så ofte. Problemet ligger i at jeg faktisk ikke ser det selv, jeg ser ikke hvor langt jeg har kommet, jeg ser ikke den flotte kroppen menneskene rundt meg snakker om, vilje, ja det har jeg, men det er det jeg vet med 100 % sikkerhet at den ligger trygt i meg. MEN vekt suksessen ser jeg ikke selv. 

Når jeg var overvektig prøvde jeg absolutt alt for å gå ned i vekt, før jeg innrømmet for meg selv at det fantes ingen mirakelkur som kunne hjelpe meg. Det var kun jeg som kunne gjøre den jobben, og jeg måtte finne meg i å måtte gjøre det den harde veien. Når jeg var overvektig drømte jeg å kunne handle bukser i str 36 og 38, topper i str small eller medium. Bukse størrelsen min var oppe i 46 og topper måtte jeg ha i minst str L. Jeg ble depressiv hver eneste gang jeg handlet klær, for det var absolutt ingenting av det jeg ville gå med som passet. Jeg ville kunne gå i bikini på stranda om sommern, uten å måtte gjemme meg vekk på familie strender hvor det var flere som meg.  Jeg ville kunne se på bilder av meg selv uten 3 haker, uten store bollekinn, jeg ønsket i det hele tatt å kunne ta meg bra ut, på hvertfal et bilde. Jeg ville løpe uten å bli sliten etter 2 meter, jeg ville sykle med sønnen min uten å få syre i beina etter 2 tråkk. Jeg ville være i form og være lykkelig med å være i form. 

Nå har det gått 3 år. Det har vært tungt, det har vært lett, det har vært noen helt vanvittig store berg og dalbaner, hver eneste uke har det vært en kamp med indre vilje om at dette skal jeg klare. En dag vil jeg tenke at nå, endelig så har jeg drømmekroppen, endelig så er kroppen min perfekt. Nå har jeg gått ned 45kg, jeg har mistet 30% fett, jeg har mistet flere hundre cm på kroppen. Jeg har tydlig musklatur. Nei jeg har ikke paddeflat mage med seks mageruter, nei jeg har heller ikke store seprasjoner i verken rygg eller ben musklatur. Men er det,det som skal til for at jeg skal kunne se på meg selv og tenke at jeg er fornøyd? Om jeg ikke er fornøyd nå, vil jeg bli fornøyd da? 

Skal det måtte seks ruter på magen til for at jeg skal syntes at jeg selv ser bra ut? Når jeg skriver det slik, spør meg selv det spørsmålet får jeg omtrent gåsehud bare av å tenke det. Det er jo faktisk helt dønn ærlig horribelt og tenke slik. Det skal IKKE være oppskriften på lykke, det skal ikke være noe jeg skal måtte bruke all min tid, all min energi, og all min fysiske kapasitet på å strebe etter. Nå er det jo heller ikke sunt å gå rundt med en så lav fett % året rundt heller. Det er ikke sunt for kroppen å leve i et konstant regime, kun for å opprettholde de seksrutene på magen konstant fordi man mener at det er akuratt det som gjør en lykkelig med seg selv. Og jeg blir faktisk så glad hver eneste gang jeg ser et bilde av en fitness deltaker i det de kaller "off season", de er ikke alle så tynne at alt syns. De har former, lekre kvinnlige former.  De har ikke ruter, de har har lår, de har hofter og en lekker bakdel. 


Lenge har bildet til venstre vært mitt største ønske, min største drøm, og min drømmekropp. Det er hodet som hele tiden har strebet etter denne kroppen. Men det er ikke slik jeg virkelig vil se på en drømmekropp. Det er ikke et slikt kroppsfiksert hode jeg vil ha. Jeg vil ikke leve livet mitt i matbokser for å få den kroppen. Jeg vil ikke trene opp til 3-4 timer 6 dager i uka for å få denne kroppen, jeg vil heller ikke trene KUN for denne kroppen. Jeg vil ikke basere livet mitt på fisk, kylling, ris og brokkoli til hvert eneste måltid, hver eneste dag. Dette er litt satt på spissen, men jeg trur dere innerst inne skjønner hva jeg mener. Forholdet mitt til mat er blitt helt grusomt anstrengt og slik vil ikke jeg ha det.  

Bildet til høyere er jo faktisk mega lekker, det er en normal kvinnekropp, det er en sunn kvinnekropp og det er samtidig en sterk og veltrent kvinnekropp. 

Så hva er egentlig drømmekroppen min? 

Nei det vet jeg ikke enda. Dette er noe jeg jobber med, jeg jobber med det hver eneste dag. Jeg vil gjerne tenke som flere andre at drømme kroppen min er en kropp som er frisk, en kropp som er sunn og velfungerende. Og jeg vil at drømmekroppen min skal være den jeg har nå, den jeg har hele tiden. Og jeg vil trene for å gi den energi, trene for å styrke den, IKKE trene for å presse den ned i minst mulig fett %. Jeg vil ikke trene for å skulle konkurrere. Jeg har fortsatt en drøm om å få stå på scenen, men den drømmen skal komme når jeg er klar for det. Den drømmen skal nås på en sunn og fornuftig måte.

Jeg vil jobbe mot å være lykkelig i min egen kropp, jeg er ikke det nå. Likevel, når jeg var overvektig trudde jeg at der jeg er i dag ville gjøre meg lykkelig i min egen kropp. Jeg handler bukser i str 36, jeg bruker smal i overdel, jeg klarer å løpe, jeg klarer å sykle, jeg klarer absolutt alt jeg vil. Jeg kan gå i bikini, men jeg føler meg fortsatt ikke vell, jeg har ikke blitt mer lykkelig med meg selv av å gå ned i vekt. Jeg trives ikke noe mer med kroppen min nå, enn jeg gjorde da. Det er tydelig at det er vansklige tanker som sitter igjen i hodet mitt, men det er tanker jeg i det minste innrømmer, det er tanker jeg vil endre, det er tanker jeg vil ha helt vekk. 

Jeg vil være lykkelig med akuratt den jeg er. Jeg vil være lykkelig med litt rompe, med litt lår og med å ha akuratt den kroppen jeg har. Jeg vil kunne gå i bursdager, på kafe, på resturante, uten å måtte ha med meg matboks, eller å leve med dårlig samvittighet for det ene måltidet eller det ene kakestykket. Jeg vil kunne sitte oppe å ha vin kvelder med veninnene mine eller mannen min. Jeg vil ha med barna på tur med kakao, pølser og kvikklunsj. jeg vil leve livet, og jeg vil være lykkelig med akuratt det. MEN samtidig være sunn, jeg vil trene for det er bra for kroppen min, ikke for at det gir meg den kroppen jeg kanskje en eller annen gang vil kunne se på som drømmekroppen. Jeg vil trene for progresjon, men for den fornuftige progresjonen. 

Jeg vil ta tilbake hodet mitt. Åssen jeg skal klare det, det vet jeg ikke. MEN jeg håper jeg en dag vil klare det. 






Dette ble et langt innlegg, et rotete innlegg. men det ble et innlegg rett fra hjertet. 

 

 




. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 kommentarer

Mat inspirasjon

Skrevet 27.03.2014 klokken 17:46 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 2


Åh så lykkelig jeg er over at den nye dietten min gir meg STORE rom for variasjon med så mange forskjellige matvarer, og ikke minst med ubegrenset mengde grønnsaker. Det er virkelig en helt egen glad følelse av å kunne eksprimentere med maten. Spesielt fordi jeg også er ekstremt lei av å spise akuratt det samme til hvert måltid, hver eneste dag. Jeg er og forblir en matelsker, å muligens har jeg fått akuratt det inn med blodet. Hver og en i familien min elsker mat og de fleste typer mat, mamma er kokk, stemoren min er kokk, jeg selv har jobbet som kokk i mange år og vokst opp på resturanten som mamma drev i hele 10 år. 

Jeg blir derfor utrolig inspirert av mat, og ikke minst bilder av mat gir meg mange gode ideer jeg har lyst til å prøve så fort jeg får tid til det. bare ta en liten kikk på dette her




















. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 kommentarer

En ny start - nytt samarbeid

Skrevet 27.03.2014 klokken 11:49 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


Den siste tiden har jeg virklig tenkt etter hva jeg vil, og hvordan jeg skal jobbe for å nå akuratt det jeg vil. Den siste tiden har vært meget tøff både psykisk og fysisk.                                                                                   Det merkes godt at jeg har gått på en veldig streng diett over en lengre periode. Kroppen har ikke helt klart å hente seg inn etter diettslutt enda, jeg har ekstremt lite energi for tiden, er mye trøtt og sliten, ikke mye krefter i kroppen, men jeg vil fortsatt komme meg ovenpå, jeg vil spille på lag med kroppen min og la den bli den absolutte beste versjonen den kan bli. For å nå akuratt dette store målet, så må jeg ikke bare jobbe fysisk,men også psykisk. Jeg har mange drømmer, mange store drømmer jeg vet jeg vil nå, om jeg bare vil det sterkt nok. 

 


I går var jeg i et møte med en jente som skal hjelpe meg til å nå akuratt noen av disse drømmene. Jobben mot de må likevel jeg gjøre selv 110%, men det hjelper å ha en motivator og fagkyndig person som står bak deg og dytter deg i riktig retning. I går var jeg nemlig i møte med vakre og kunnskapsrike Therese Ødegaard inne i oslo på Raw fitness. 

                                                                                                                   

 

 Bloggen til Therese kan dere besøke HER Facebooksiden hennes kan dere besøke HER 

 

Ut i fra mine forutsetninger har Therese satt sammen en ny diett til meg, en god diett med MASSE mat, kvalitets mat . Etter møtet i går har hun også konstruert et treningsprogam til meg som  jeg skal følge i 8 uker fremover. Etter møtet med therese i går fikk jeg meg en skikkelig oppvåkning på hvordan kroppen er bygd opp, hvordan den må jobbe, hva den trenger av næring og ikke minst ble jeg mer obs på mine egne svakheter som må jobbes med. Dette var blandt annet stramheten i musklaturen min, lite beveglighet i ulike deler av kroppen og ikke minst teknikk i ulike øvelser. 

Nå er fokuset på å få kroppen i balanse igjen, få tilbake og bygge opp styrken, mobiliteten og energien i kroppen. Jeg gleder meg utrolig mye til å få jobbe med Therese. Det er helt tydelig at hun vet akuratt hva hun snakker om, og hun sitter på MYE kunnskap om hele kroppens virkemåte, funksjon og oppbygning. Det reflekteres også i hennes egen utrolig flotte form og ikke minst hennes egne prestasjoner. 

Jeg tar dere lesere selvfølgelig med på dette og vil dele hele denne reisen med dere. Men jeg kommer ikke til å gi ut dietten min bare slik at dere vet det. Den er tilpasset meg og min kropp. Vil du også få hjelp til en  sunnere matvei for å kunne nå dine mål, ja da foreslår jeg at du selv tar kontakt med Therese. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen og er klar for å jobbe mot målene samtidig som jeg spiller på lag med min egen kropp. 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

etterlengtet "fri"

Skrevet 20.03.2014 klokken 09:08 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


Denne torsdagen har jeg faktisk ventet på en ganske god stund. Det er lenge siden vi har hatt fri nå, og i dag har vi endelig en studiedag. Når jeg har vært i praksis har jeg vært så sliten når jeg har kommet hjem, at bøkene har virklig ikke blitt noe prioritert. Det har heller blitt tid med guttene mine og litt tid til husarbeid og matlagning før resten av kvelden som regel har blitt tilbragt på gymmet. Det er det nå slutt på for en stund. Og akuratt det å ha kveldene hjemme fremover blir helt fantastisk. Kos med barna, kjæreste armkrok og tid til å lese fagstoff. Det skal bli helt herlig. 

Morgnen i dag så har jeg laget meg en bedre frokost, kokt opp litt kaffe og laget meg en sabla god proteinkaffe. Jeg har virklig nyti tiden i dag, akuratt fordi jeg fortjener det. 

Dagen i dag skal bli brukt til å lese litt Norsk, senere i dag skal jeg børste støv av sykkelen og sykle inn til gymmet for en skikkelig skulder/triceps økt, etterfuglt av trappeintervaller. 

Jeg går også å venter på litt beskjeder og mail i dag, siden det er litt spennende ugler i mosen om dagen. Det har skjedd ting, og det vil bli forandringer. Jeg kan ikke annet å si enn at jeg virklig stor gleder meg til dette, og jeg gleder meg til å kunne fortelle dere om det :)

 




. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

All you need is love and... Chocolate

Skrevet 18.03.2014 klokken 22:51 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 3


Er det noe jeg virkelig har savnet i disse månedene så er det å kunne eksprimentere på kjøkkenet. Det er ingen hemlighet at jeg har en stor forkjærlighet for matlagning. Det å kunne lage meg en god kopp te, sette på god musikk og ordentlig kose meg på kjøkkenet er noe av det beste jeg vet. Endelig er tiden også kommet for at jeg har tid til min store kjærlighet. I kveld har jeg storkost meg på kjøkkenet med meg selv i selskap av gode og sunne ingredienser, kjøkkenvekter og foodprosessoren min. Utfallet ble helt fantastisk om jeg kan si det selv. De ble også godkjent av min kjære mann, som igjen er et kjempe stort pluss i boka. 

 

Du trenger disse herlige ingrediensene for å lage disse muffinsene som er saftige på kjærlighet

  • 40g smeltet smør
  • 70g havregryn
  • 200 kidneybønner
  • 4 ss sukrin gold
  • 1 ss peanøttsmør (kan sløyfes)
  • Stevia vanilje dråper
  • en liten klunk skummet melk
  • 1 egg
  • 1ts bakepulver
  • 40g kakao

Vei opp ingrediensene og vask bønnene godt før du blander dem med de andre ingrediensene. 

Bland alt sammen i en foodprosessor eller med en miksmaster. La det blandes noen minutter før du smaker på røren og tilsetter eventuelt mer sukrin eller stevia etter smak. 

fordel røren i muffinsformer. Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å gå til innkjøp an noen silikonformer om du ikke allerede har dette. 

Stek på 175 grader, midt i ovnen, i ca 20 minutter. 

 

 




. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 kommentarer

Formbilder og hverdags slabberi

Skrevet 11.03.2014 klokken 17:38 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 4


Endelig er jeg tilbake etter noen dager med hvile og mer mat. Kroppen har så absolutt hatt godt av å restutiere seg godt, og det merkes tydlig på absolutt alt i hverdagen. Energien er utrolig mye bedre, og treningene er som tatt ut fra en annen verden, men absolutt til det mer positive. Jeg har økt med mange kg i opptil flere av øvelsene og cardioen blir jeg heller ikke like sliten av som det jeg ble. 

Nå skal det sies at en uke uten cardio, omtrent ikke noe form for trening og litt mere mat har satt sine spor på kroppen med oppblåsthet og vannvekt (forhåpentligvis). Jeg kan ikke si at jeg liker forandringene det har gitt, men jeg tenker positivt og er bestemt på at dette var absolutt det aller beste for kroppen min akuratt nå. Så får jeg krysse fingrene for at dette ikke har gjort noen skade for de vidre planene. 

For ca 10 dager siden var det duket for formskjekk for alle atletene på gymmet. Selvklart var jeg litt nervøs, nervøs for å stå å eksponere meg selv forran så mange mennesker, men det gikk over all forventing, og det var ikke annet enn skryt å få, noe som var utrolig deilig. Sjefene var godt fornøyd med utviklingen av formen min og fikk også beskjed om at poseringene går som en drøm. *morro morro* 

Vidre fremover er det formskjekker på gymmet 1 gang i mnd for alle mann alle, men det er veiing og målinger hver eneste lørdag. Vi krysser fingrer og tær for at kroppen fortsetter å forbedre seg. 

                                

                               

                               

                             

Jeg har fortsatt en stor jobb igjen å gjøre, men det blir bedre for hver dag som går, så nå gjelder det å sette inn støtet mot det neste målet

                             








 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 kommentarer

Avhengighet

Skrevet 05.03.2014 klokken 17:07 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


Er det en ting her i livet jeg virkelig er helt fullstendig avhengig av så er det musikk. Musikk er noe jeg er nødt til å ha hver eneste dag, så ofte jeg kan. Musikken kan også ha en veldig  påvirkning på meg om jeg har en dårlig dag, en bra dag eller rett og slett er ute etter et viss humør. For ja, musikk kan faktisk endre humøret ditt. 

                                          


Et sted for jeg MÅ ha musikk for å i det hele tatt klare å få bevegd kroppen er på gymmet. Er egentlig ganske så fælt å si det, men ja, jeg er avhengig av musikken for å klare å trene. 

Og flere favoritter havner inn på Spotify listen min hver dag, ikke bare nyheter, men også gode gamle klassikere som jeg vet at jeg blir i godt humør av eller sanger som bringer minner. 

Her er noen av mine favoritter om dagen: 

 

Jeg tar mer enn gjerne i mot musikk tips, slik at listen kan vokse seg bedre. Så.. Hva er dine favoritter akuratt nå?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Når planen ikke går som planlagt

Skrevet 04.03.2014 klokken 15:32 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 2


Mitt første og største mål i år 2014, var å kunne konkurrere for første gang innen fitness grenen, jeg skulle debutere i Sandefjord Open 5 April, vel det var ihvertfal planen. Men så nå er det nå enda sånn at planer går ikke alltid helt som planlagt. I 2 måneder har jeg vært på en ganske så tøff diett nå Jeg har ligget meget lavt på kaloriene, samtidig som jeg har trent opp mot nesten 2 ganger hver eneste dag. De siste ukene på dietten har vært veldig tøffe. Ikke fordi jeg har vært så sulten, men fordi energien har blitt mer og mer ikke tilstede. Istedenfor at kroppen jobbet med meg, begynte den nå å jobbe mot meg. 




For ca 1 uke siden besøkte jeg min fysoterapaut i håp om at han kunne hjelpe meg. Jeg har lenge sliti med ryggen og det som kalles "stressnakke", men denne gangen har det vært anderledes. Jeg har hatt mer enn bare plagsomt vondt. Det har vært så vondt at jeg har vært på gråten omtrent hele tiden, pakke etter pakke med smertestillende har gått ned på høykant for å klare å overleve ihvertfal praksis jobben min. Etterhvert begynte smertene som var i ryggen å spre seg til hoftene og vidre ned i bena, leddene begynte å verke og hodet kan man si har levd sitt helt eget liv. Jeg har ikke klart å konsentrere meg, ikke klart å følge med, begynt å slite med hukommelsen og ikke minst har jeg vært det mest monotone menneske å leve med. Alle disse faktorene har gjort meg veldig redd, og mer obs på hvorfor det har gått til dette punktet, hvorfor kroppen min sliter som den gjør. 

Fysoterapauten til Caroline: "Caroline, kjære jenta mi, dette er ikke bra, musklaturen din er rett og slett syk. Den jobber ihvertfal ikke med deg lengre. Det er vansklig for meg å forklare, for jeg har ikke vært så mye borti akuratt dette, men dette er noe du må ta på alvor. Ikke bare har ikke musklaturen din det noe bra, men den tar heller ikke i mot mine behandlinger, den blir rett og slett verre av den. Nå har det seg sånn at jeg trur rett og slett kroppen din er utslitt, den er underernært og har sluttet å fungere utenom på akuratt de viktigste plassene, som er organene dine"

Dette var tøffe ord å få høre, samtidig som en stor del av meg ante at akuratt dette var på ferde. Etter denne lange vektreisen har jeg virklig lært kroppen min å kjenne, og jeg vet når den faktisk ikke har det godt. Heldigvis har jeg noen fantastiske mennesker rundt meg som er der for meg, som forstår og som er villig til å hjelpe. Etter å ha skjekket opp med flere kompetente fagfolk har alle den samme beskjeden å gi meg: Du spiser rett og slett altfor lite mat, du er nødt til å ha mere mat. På lørdag var jeg som sagt på formskjekk og avgjørelsen ble tatt av flere dyktige mennesker:

Jeg skal ikke konkurrere i Sandefjord Open i år. Kroppen rekker ikke komme i god nok form, og den kommer heller ikke til å klare de fyskiske påkjenneningene det bringer med seg å tvinge kroppen til å konkurrere i Sandefjord. Jeg har nå fått streng beskjed om å ligge rett ut i 3 dager fra Søndag av, spise godt med mat, MEN riktig mat å rett og slett gi kroppen litt tid til å hente seg inn. 

Men planene er fortsatt ikke lagt helt på hyllen. Jeg får en ny diett, en mer velfungerende diett håper jeg, som kan hjelpe kroppen å komme i form på RIKTIG måte for akuratt min kropp. Det er nemlig slik at noen dietter er ikke for alle kropper, alle kropper reagerer ulikt og derfor kommer heller ikke suksessen i en samlet pakke for alle.  

                          




MEN jeg skal fortsatt konkurrere. Mål nummer 2 er fortsatt på banen. Det er nå også blitt mitt mål nummer 1. Jeg skal konkurrere på en scene, jeg skal stille i fitness og jeg skal stille i mitt livs beste form. 

1 Juni skal jeg nemlig stille i Ms. Fitness i Menton, Frankrike. Jeg stor gleder meg og er sikker på at hvis jeg er flink å lytter til kroppen og gjør det som er best for den i denne situasjonen så klarer jeg også å nå målet mitt på en mer fornuftig å god måte. 

 

Jeg er ikke skuffet over å ikke kunne konkurrere i Sandefjord. Det er IKKE et nederlag på noen måte. Jeg vil respektere kroppen min for alt det den er verdt. Det er tross alt den som skal bære meg igjennom resten av livet og det er det aller viktigste å ta vare på den på best mulig måte. Det kommer flere sjanser, det kommer også flere planer som ikke går helt som planlagt, men jeg stresser ikke med det, for jeg er såpass ung at jeg velger heller å se på dette som en erfaring som gjør meg desto sterkere, ikke bare fyskisk men også psykisk. 

Skal en seire, skal en oppnå suksess skal man gjøre det på lag med kroppen, ikke ha den motspiller, for da kan man fort ende opp med å tape langt mer enn man satset. 

                   


 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 kommentarer

wouldn`t it be the perfect crime if

Skrevet 03.03.2014 klokken 21:14 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 1


                                                       

Endelig har vi kommet inn i en ny måned. Men ikke hvilken som helst måned, nemlig Mars måned, årets første vår måned. Vi går mot lysere tider, vi går mot varmere tider og ikke minst går vi til mine desiderte favoritt måneder, nemlig alle vår og sommer månedene. Men det regner jeg med at jeg ikke er alene om? 

Bloggen går også en lysere tid i møte, til stor glede for meg som virklig har savnet å blogge. Jeg nærmer meg nemlig slutten på min praksis periode og er snart tilbake på skolebenken. Det vil si mer tid i døgnet til saker jeg lenge har lengtet veldig etter. En av disse tingene er det å ha muligheten til å trene på formiddagen. Er det noe jeg virklig elsker i livet mitt om dagen er det å omgås de menneskene som er utrolig viktig for meg. Ikke minst får jeg masse tid med guttene mine og familien min på ettermiddagen, men jeg får også masse tid til å omgås de fantastiske menneskene på gymmet. Det er ingen hemlighet at flere av menneskene på gymmet har blitt min lille ekstra familie, og som jeg på en måte føler meg litt avhengig av på en meget positiv måte, og akuratt dette sier mye om det fantastiske miljøet som er på Roars Gym. Det å få trene og omgås sosialt med den lille familien i gymmet gir virklig en egen form for terapi i hverdagen min. Wenche og Roar som driver Roars Gym har virkelig gjort noe som veldig få treningsenter klarer, de har skapet et godt, trygt, kjærlig, støttende, motiverende og fantastisk miljø i den lille familien vår på Roars Gym. Bor du i nærheten av oss, vil jeg på det varmeste anbefale deg en tur innom, du kommer ikke til å angre og jeg kan love deg at du blir møtt av en kjærlig og god atmosfære. Skjekk gjerne ut Roars Gym sin hjemmeside HER!

Den herlige tiden vi går i møte skal jeg strukturere godt og bruke fornuftig. Jeg har satt meg flere målsetninger for denne måneden, noen av de kan du se her

                                           

Jeg har bestemt meg for at denne måneden skal bli fantastisk. Den skal bli fantastisk på absolutt alle måter. En ny måned er på en liten måte starten på noe nytt, nye blanke ark og nye store muligheter til å oppnå akuratt det du vil oppnå. Jeg skal satse på skolen, jeg skal satse på familien min, jeg skal satse på treningen og drømmene mine, og jeg skal klare å balansere det på den absolutte beste mulige måte. 

Jeg lover også å bli en god blogger fremover :) Men med det så har jeg et spørsmål til dere flotte leser, hva vil dere lese om? Er det noe spesifikt dere vil jeg skal skrive om? Hyl gjerne ut. 

             


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 kommentar

Mandagsbarn

Skrevet 24.02.2014 klokken 18:37 | Kategori: Blogg | Kommentarer: 0


Hei & Hå alle vakringer. 

Endelig er mandagen her, er det ikke det de sier? Vel.. ikke for min del.

Denne mandagen betydde tilbake til jobb, tilbake til rutiner og tilbake til den hektiske hverdagen. Det har seg nemlig sånn at Caroline som regel elsker rutiner, hektiske hverdager og jobb, men jeg kan ærlig innrømme at det har vært ubeksrivlig deilig med ferie, og den kunne mer enn gjerne vart noen uker til. Til vanlig går jeg jo på Høgskolen i Vestfold, men nå er jeg i praksis i 6 uker. De 3 første ukene er omme og vi har tatt fatt på de 3 siste nå. trenger jeg si at etter ferien er det HARDT å være i gang igjen. Jeg skulle gå til morgnen i dag, men klarte sove over vekkerklokka. JEG? sover over vekkerklokka? Huff, noen er forvillet seg inn i dårlige vaner. Vel det er KUN 3 uker igjen til studenthverdagen min er tilbake igjen. 3 uker med å bite i det sure eplet, vel.. det klarer vi. 

I går hadde jeg treningsfri, og det kjentes på kroppen at det var høyst nødvendig. Nå er jeg kommet ganske langt ut i dietten min, og jeg merker det hver dag nå, at dette blir ikke akuratt lettere. Men treningsuken er lagt opp, og slik ser regimet mitt ut denne uken: 

 

Jeg hadde min vanlige veie og formskjekk dag på lørdag, noe som gikk over absolutt all forventning. Jeg hadde hele uken gått å følt meg både dvask, slapp og feit, men jammen hadde kroppen gått igjennom noen resultater denne uken også. 

- 300g på vekta

- 2% Fett

+ 500g Muskelmasse

+ 3 % Vann. 

Og jeg er stor fornøyd med resultatet. Det ble feiret med en god dose mat og søtt på spisedagen. Og det endte som vanlig ikke godt for denne kroppen som ikke lengre tåler å få i seg så mye mere mat enn 2 brødskiver.  Ett tonn av vann prakket seg på kroppen, pulsen skøyt i været, og magen så ut som om den var godt og vel 4-5mnd på vei med en liten karbo baby. Men var det verdt det??

GJETT OM!

Ellers håper jeg alle sammen har hatt og vil fortsatt ha en helt strålende Mandag. 

 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

hits